fredag 12. mars 2010

det kan ikke være sant! JEG NEKTER


Jeg husker da jeg holdte katta mi da, hun var baby( nyfødt).
Det var den søste katten jeg noen gang har sett, og hvor heldig jeg var, jeg valgte den minste katteungen og det skulle være ei jente. Jeg ble så utrolig glad. Det var den nydeligste kattungen jeg har sett og fikk holdt. Det var fantastisk.
Hun hadde ikke fått opp øyene ennå. hun var ikke mange uker gammle da jeg så henne for første gang. Hun bare pippet, og klistra seg inn til meg. Å!det var så nydelig stund med den katten som skulle bli min, og fikk navnet zita. Åh. jeg hadde gledet meg så lenge til å få se den katten jeg skulle få. Og så over til det som ikke kan være sant, men tydeligvis er det slik det blir,
Zita skal avlives tydeligivs. Fordi pappa ikke tåler katte, han har sjekket det for en liten stund siden at han fant ut han ikke tålte katte og andre ting. Så pappa blir vel ikke tydeligvis bedere..
Så vi må vel nesten avlive henne. Jeg har ikke hjerte til å forlate henne! Helt seriøst. jeg er så ufattelig glad i zita. Jeg vil se henne hver dag.
JEG NEKTER DU BLIR BORTE I FRA MEG. DU FÅR IKKE LOV!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar